SAG- OG MØLLEBRUK i eldre tider

I dag finnes ingen rester fra verken sag- eller møllebruk, men vi vet med sikkerhet at vannfallene har vært utnyttet i uminnelige tider.  
På øya i Kjærrafossen har det vært sagbruksdrift allerede fra 1612. Det året ble det skjært 500 bord ved saga. Senere har vi opplysninger om både to og tre sager i fossen. Det var Øvre, Mellom og Nedre Kjærra sager.

Det var storgårdene i området som eide bruka, og de hadde egne sagmestere til å drive for seg. Om sagene var knytt til gårder som Engelstad, Helgeland, Grini og Skjærven, så var det flere som hadde parter i dem. I 1653 var det storflom i Lågen, og alle tre sagene ble ødelagt. De ble bygd opp igjen, og drifta gikk for fullt noen år senere. Enkelt var det ikke å drive i fossen - i nedtegnelser finner vi stadig at sagene måtte stå på grunn av ugunstig vannføring. Senere ser vi at disse tre sagene i Kjærra fikk konkurranse fra alle gårdssagene som ble bygd i sidevassdraga. En gang utpå 1800-tallet var det hele historie, uten at vi eksakt kan si når det tok slutt. Her ble det skjært bord i tusentall, og fløta ned til Larvik.

I forbindelse med en rettssak i 1755 ble det tegnet et kart over Kjærraområdet, og her er det dokumentert at det lå tre sagbruksbygninger ute på Kjærra-øya. Det lå også en mølle på vestsiden, nedenfor gården Myhre.